Maquiladora Fabrikkene i Mexico

5. Maquiladoras roller i meksikansk handel

Maquiladoras er montering anlegg, hovedsakelig i Nord-Mexico, som ansetter lavt kvalifiserte arbeidstakere til svært lave timepriser. Den eneste grunnen til at disse selskapene er lokalisert i Mexico, er å dra nytte av det billige arbeidet da bedriftene ikke kjøper de samlede delene eller selger det ferdige produktet i Mexico. Disse produksjonsanleggene eksporterer flertallet av sine produkter (over 80%) til USA. Maquiladoras er ansvarlig for eksportveksten som Mexico har sett de siste tre tiårene. Faktisk representerer de nesten halvparten av Mexicos eksport.

4. Historie og utvikling

Maquiladoraen begynte etter slutten av Bracero-programmet i 1964, en gårdsaftaleavtale mellom USA og Mexico. Bracero-programmet er tillatt for sesongbasert landbruksarbeid til meksikanske arbeidere. Som følge av opphøringen initierte den meksikanske regjeringen grenseindustriasjonsprogrammet (BIP), også kjent som Maquiladora-programmet, for å tiltrekke seg utenlandske investeringer og lette økt arbeidsledighet i området. Etter NAFTAs gjennomføring økte maquiladoras sysselsetting med 86%. Investorer opprettet etterspørsel etter mer enn 1400 ekstra anlegg, og i dag kan disse fabrikkene også finnes i sentral-Mexico, selv om det i enkelte kilder hevdes at investeringene har gått ned med 8, 2% siden 2002.

3. Kostnadsbesparende prosesser

Disse produksjons- og samlefabrikkene tillater utenlandske selskaper å kutte kostnader på ulike måter. Den første er kostnaden for arbeidskraft; Mexico har en lavere minimumslønn enn land som Kina som ellers kunne ha konkurrert. Den andre kostnadsbesparende manøvreren er i forsyningskjeden. Maquiladoras ligger rett på grensen mot USA for det meste, og som sådan tilbyr investorer reduserte transportkostnader.

2. Menneskerettighetskritikk

Menneskerettighetskritikken rundt meksikanske maquiladoras er mange. Arbeidsgivere betaler arbeidere mellom 50 cent og tre dollar i timen. Ansette ledere gir preferanse til yngre kvinnelige arbeidere siden de er villige til å jobbe for mindre og kan jobbe lengre tid enn eldre kvinner, men disse preferansene kommer ikke uten pris. Ofte krever selskapet graviditetstesting før du tilbyr jobb mange kvinner er underlagt test mens de er ansatt, og hvis de blir gravide, mister de jobben sin. Arbeidsforholdene er ikke mye bedre. Et normalt arbeidsskifte er minst 12 timer, og arbeidstakere står overfor helserisiko fra farlig maskineri og uidentifiserte kjemikalier. Bare å prøve å organisere seg i fagforeninger setter ansatte i fare for å miste jobben sin.

1. Miljøtrusler og forskrifter

Ikke bare lider ansatte som følge av selskapets kostnadsbesparende strategier, men også miljøet. Statlige og utenlandske investorer har en tendens til å ignorere lokale miljøregler og -politikker, selv om det er viktig å merke seg at noen maquiladoras overholder internasjonale standarder som er høyere enn hva den meksikanske regjeringen krever. Kanskje den største helsemessige og miljømessige trusselen forårsaket av disse fabrikkene kommer fra spørsmålet om lagring av farlig avfall. Feil avfallshåndtering og håndtering er noen av grunnene til at grenseområdet er en av de mest forurensede i Mexico. En annen faktor som bidrar til forurensningen kommer ikke fra maquiladoraen direkte, men heller fra de som jobber der. Disse personene kommer fra Sentral- og Sør-Mexico til å jobbe i fabrikkene, og på grunn av lavt lønn, har de ikke råd til å bo i nærliggende byer. Som et resultat oppretter de nabolag uten strøm og riktig kloakkanlegg som bidrar til avfallet som går av i elven. Disse produksjonsanleggene bidrar også betydelig til luftforurensning ved å avgi utallige mengder karbonmonoksid og partikler. Både vann og luftveier er forurenset over de normale sikkerhetsstandardene i og rundt de store maquiladora-byene.