Land med den verste kvinnelige representasjonen i nasjonale lovgivninger

Selv i det 21. århundre synes mange land å være uvillige til å sette medlemmer av deres respektive kvinnelige befolkningsgrupper til myndigheter. Nedenfor lister vi landene hvor kvinners lovgivende representasjon på nasjonalt nivå forblir på sitt laveste nivå globalt. Det er interessant å merke seg at de fleste landene som er diskutert her, er enten fra Oseania eller andre Stillehavsøynene, eller er Midtøsten-land. Denne observasjonen gir opphav til tanken om at kulturelle oppfatninger og tradisjoner er det som holder kvinner ut av de høyere regjeringene på disse stedene.

10. Papua Ny Guinea (3% av representanter)

Papua Ny-Guinea-parlamentet, bestående av totalt 111 medlemmer, har kun tre kvinnelige representanter. Etter uavhengighet så landets første valg i 1977 tre kvinnelige kandidater som bestrider valget, hvorav tre ble valgt. Men i dag er det fortsatt å være like mange kvinner i PNGs nasjonalparlament som det var i lovgivningen 1977-1982. Landets mangel på å gjøre fremskritt i dette henseende har ført til behovet for å ta noen spesielle tiltak. Reservasjon av kvote av seter for kvinner syntes å være det beste valget, selv om dette ville ha krevd en konstitusjonell endring. Men lovforslaget om å endre forfatningen fikk ikke tilstrekkelige stemmer, og ble derfor aldri bestått. Kvinner fortsetter derfor å være underrepresentert i Papua Guinea.

9. Salomonøyene (2% av representanter)

Salomonøyene har en ekstremt liten kvinnelig representasjon, med bare 2% av de som er i det nasjonale parlamentet er kvinner. I 2014 vedtok landet Politisk Partens integritetsloven for å øke kvinners deltakelse i politikken. Dette tiltaket er imidlertid fortsatt lite ineffektivt, da det setter en meget lav terskel for det nødvendige minimumsantal kvinnelige representanter, og mangler tilstrekkelige sanksjoner for å håndtere tilfeller av manglende overholdelse av denne kjønns kvoten. I valget i 2014 ble bare 26 kvinner nominert som kandidater, som representerte 6% av de samlede nominerte kandidatene, og bare 1 av disse ble faktisk valgt til parlamentet.

8. Kuwait (2% av representanter)

Kuwaiti kvinner har lenge kjempet for sine politiske rettigheter. Frem til 2005 var kvinnene i dette landet ikke engang lov til å stemme, enda mindre konkurrere om valg mot sine mannlige kolleger. Kvinner de første stemte i 2006-valget, som også involverte 28 konkurrerende kvinner kandidater. Selv om ingen av kandidatene vant plass, var dette valget fortsatt en stor politisk fremgang for disse kuwaitiske kvinnene. Nesten fire år senere, i 2009, ble fire kuwaitiske kvinner valgt inn i parlamentet, som representerte 2% av representantene i landets parlament. Dette var et annet lite skritt i riktig retning for likestilling i Kuwait.

7. Oman (1% av representanter)

Omans representasjon av kvinner i det nasjonale parlamentet har ikke vist seg noen forbedringer de siste årene, med bare en kvinnelig kandidat valgt til parlamentet ut av de totalt 20 konkurrerende kvinner i den siste valgsyklusen. Det verre er at antall konkurrerende kvinnelige kandidater i valgene i 2015 var enda lavere enn de 77 kvinnene som bestred 2011-valget i landet. Kvinnene i landet håper dermed at de nye rådsmedlemmene skal introdusere en slags kvotesystem som en måte å sikre at flere kvinner blir valgt i fremtidige parlamentsvalg i Oman.

6. Vanuatu (0% av representanter)

En liten nasjon som består av 80 øyer i Sør Stillehavet, Vanuatu kan definitivt skryte av sin naturlige skjønnhet og korallrev. Ikke desto mindre mislykkes landet på en måte som representerer kvinners representasjon i nasjonalpolitikken der. Det siste parlamentsvalget i 2012 ble anfekt av 17 kvinnelige kandidater, uten at noen vinner et sete i valget. Nasjonalt parlament er således representert av 0% kvinner. Denne bekymrende figuren har ført til at regjeringen har truffet konkrete tiltak for å løse problemet, og det er foreslått en plan for å reservere 30% av parlamentets seter for kvinner, og forhåpentligvis på vei til å bli godkjent og utført.

5. Yemen (0% av representanter)

Kvinner i Jemen er dårlig representert i deres lands politikk. Men kvinnene i dette landet er ikke de med ånder som er klare til å være dårlige. Faktisk har disse kvinnene i flere tiår protestert og krevd for en utvidelse av deres rettigheter. Oppstanden i landet i 2011 så stor deltakelse av de jemenske kvinnene, da de åpenbart uttalt deres krav til kvinners rettigheter som aldri før. Selv om kvinnene i dette landet stemmer, og også kan konkurrere i valg, har representasjonen av kvinner i det jemenske nasjonalparlamentet blitt kraftig redusert de siste tiårene. Deres tall deri har falt fra 11 i 1993 til 1 i 2003 til ingen for tiden. Etter oppstanden i 2011 ble det tatt visse proaktive tiltak av den nasjonale dialogkonferansen, for eksempel beslutninger om kvinnenes kvotesystem, men dessverre føler kvinnene i landet at det ikke har vært noe som helst siden da.

4. Tonga (0% av representanter)

Selv om Konungariket Tonga er et konstitusjonelt monarki, gjennomgikk landet mellom 2006 og 2010 en stor konstitusjonell reform som økte antall lovgivende seter valgt av det offentlige i Tonga fra 9 til 17. I tillegg til disse 17, 9 medlemmene til Tongas lovgivende forsamling skal utnevnes av nobelene i tonga og fire av kongen. De første valgene i dette nye valgsystemet, holdt i 2010, var vitne til at ikke en eneste kvinne ble valgt til den lovgivende forsamlingen. Kongen valgte imidlertid en kvinne som en del av sin egen kvote for å tjene som medlem av den lovgivende forsamlingen. Tilstanden ble ikke bedre i valget i 2014 i Tonga. Det året igjen, ble ikke en eneste kvinne, blant de 16 kvinnene som bestrider valget, valgt til Tongas lovgivende forsamling.

3. Mikronesia (0% av representanter)

Mikronesia, en øygruppe med små øyer i det vestlige Stillehavet, er et av verdens land med den laveste kvinnelige representasjonen i nasjonalpolitikken. De siste valgene ble holdt der i mars 2015. Det var da de fire statene i Mikronesiens føderale stater nylig deltok i valg for å velge sin 19. kongres. Av de 14 valgte kandidatene i dette valget var ingen kvinner. Dette er også det eneste landet i verden som registrerer "0" kvinnelige representanter i sin nasjonale lovgiver.

2. Palau (0% av representanter)

Historisk sett har nasjonen i Palau ikke vært en for kvinnelig representasjon i sin nasjonale lovgivende forsamling, som det fremgår av den nyeste statistikken fra UN World Data Bank. Databasen gir "0" kvinner som representert der ved deres siste telle. Imidlertid er det nylig blitt omvendt en ny side for kvinners rettigheter i Palau, da 3 kvinner ble valgt til parlamentet i siste valgkrets. Nemlig, disse kvinnene ble med i Olibile Era Kelulau Senatet sammen med ti menn, Kathy Kesolei, Rukebai Inabo og JU Senior.

1. Qatar (0% av representanter)

Kvinner i Qatar har rett til å stemme og bestride valg, men den kvinnelige representasjonen i dette lands politikk er ganske bemerkelsesverdig lav alle sammen. For å oppmuntre til større kvinnelig deltakelse ble 1999-valget til det sentrale kommunale råd i Qatar bevisst holdt 8. mars samme dag som den internasjonale kvinnedagen. Bare en kvinnekandidat bestrider imidlertid dette valget. I 2003 ble en annen kvinne, Sheikha Yousuf Hasan Al Jufairi, den første kvinnen i landet som hadde en kommunal stilling, etter å ha vunnet et valg i valget i 2003. Det året innledte også en stor seier for kvinnene i Qatar da Sheikha Ahmed al-Mahmoud ble utnevnt som den første kvinnelige regjeringen i landet, valgt av Emir. I 2015 ble to kvinner valgt til CMC. Til tross for denne langsomme fremgangen har Qatar imidlertid en 0% representasjon av kvinnelige kandidater valgt av offentligheten i sin rådgivende forsamling, lovgivende organ i Qatar-monarkiet. Derfor er det trygt å fastslå at Qatar fortsatt er godt bak kurven for å oppnå målet om likestilling, i det minste når det gjelder likestilling for både Qatar-menn og kvinner i sin nasjonale lovgiver.