Hvilken type regjering har gambia?

Gambia er et lite vest-afrikansk land som det er en presidentrepublikk der landets president er regjeringshode og statshode. Landet utøver demokratiske valg hvert femte år. Konsernsjefen bruker både myndighet og myndighet. Landet har hatt flere perioder i sin historie der militære kupp pålagt de diktatoriske regjeringer.

grunnlov

I Gambia er forfatningen den øverste loven, og andre lover er underlagt forfatningen. Landets suverenitet er nedfelt i Gambias forfatning, så vel som rettighetene og frihetene til borgerne. Den første grunnloven i republikken ble utrått etter at landet fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1965. Men et 1994-militært kupp førte til suspensjonen av forfatningen. Da militærregimet ble avsluttet i 1997, ble det vedtatt en revidert forfatning. Utryddelsen av tidligere president Yahya Jammeh i 2016, som i utgangspunktet nektet å forlate kontoret, forårsaket en enorm konstitusjonell krise inntil han kraftig ble utløst av ECOWAS-ledede styrker. Grunnloven indikerer at regjeringen består av tre grener, ledelsen, lovgiveren og rettsvesenet.

Den utøvende

Ledelsen er regjeringsgruppen som er bemyndiget til å se på statlige interesser både lokalt og internasjonalt. Ifølge Gambias forfatning er presidenten leder av lederen og styrer utøvende myndighet. Presidenten velges ved demokratiske valg ved hjelp av en populær stemme for å betjene en femårsperiode uten begrensninger på antall vilkår han kan tjene. Andre medlemmer av konsernsjefen inkluderer visepresident, advokat- og statsråd. Alle statsrådene er utnevnt av presidenten og kan ikke være medlemmer av lovgiveren. Regjeringens rolle er å gi råd til presidenten samt å føre tilsyn med virksomhetene i deres respektive departementer.

Legislaturen

Gambias lovgiver er regjeringens ledelse som har mandat til å skape nye lover og endre eksisterende lover. Også kjent som nasjonalforsamlingen består lovgiver av 53 valgte medlemmer samt fem medlemmer som er utnevnt av presidenten. Gambia har et unicameral parlamentarisk system med bare ett parlamentskammer som er nasjonalforsamlingen. Høyttaleren er leder av nasjonalforsamlingen og har mandat til å moderatere parlamentets fremgang, samt å presidere over å stemme av parlamentsmedlemmer under passering av regninger. Taleren og hans nestleder velges fra de utnevnte parlamentsmedlemmer og ikke de valgte medlemmer. Valgte medlemmer av parlamentet velges gjennom demokratisk prosess for å betjene en femårsperiode.

Rettsvesenet

Rettsvesenet er regjeringsarmen hvis mandat er justisadministrasjonen hvor en slik administrasjon skal være upartisk og rettferdig. Høvdingen er høvdingen til domstolene og er utnevnt av presidenten etter samråd med Rettstilsynskommisjonen. Det høyeste kontoret i rettsvesenet er høyesterett, og dets dommere (som inkluderer høvdingen) er alle utnevnt av presidenten.