Hvilken type regjering har Afghanistan?
Presidenten, ministerrådet, provinsguvernørene og nasjonalforsamlingen utgjør Afghanistans regjering. Den valgte presidenten og hans to vicepresidenter som diktert av den nye grunnloven vedtatt i 2004, har en femårig periode. Nasjonalforsamlingen i Afghanistan utgjør den nasjonale lovgiveren. Rettsvesenet er en uavhengig gren av regjeringen som består av en høyesterett, appellrett og hovedrett. Forvaltningsavdelingen er konstitusjonelt mandat til å implementere regler, forskrifter og lover. Karzai er for tiden statsoverhode i den islamske republikken Afghanistan.
Den utøvende gren av Afghanistans regjering
Ifølge den nye grunnloven vedtatt i 2004 har den valgte presidenten og to visepresidentene en 5-årsperiode. Presidenten blir statsoverhode og regjeringshode. Han eller hun utnevner ministrene som er underlagt godkjenningen av Wolesi Jirga, Nasjonalforsamlingens nedre hus. I dag har utøvende avdeling 25 departementer og flere uavhengige avdelinger og byråer samt kommisjoner som utfører regjeringsoppgaver diktert av grunnloven. Grunnloven konsentrerer beslutningsprosessen til presidentskapet. Som de fleste nasjoner rundt om i verden tildeler den afghanske grunnloven lite offisielle roller og ansvar til visepresidenten utover å påta seg presidentskapet i en kort stund i fravær av den etablerte. Varselformannens hovedfunksjon er å tiltrekke seg etniske velgere for sine løpende medmennesker.
Rettsvesenet
2004-grunnloven erstattet ad hoc-systemet for domstolene som involverte rettferdighetsadministrasjon under streng islamsk lov under Taliban Extremists-epoken i 1996-2001. I henhold til den nye forfatningen utgjør rettssystemet ni rettferdige (utpekt av presidenten og godkjent av Wolesi Jirga) som tjener for en 10-årig periode. Dommerne styrer personell, budsjetter og politiske beslutninger fra de regionale og lokale domstolssystemene. Den afghanske høyesterett, den høyeste domstol i landet, fungerer sjelden som en konstitusjonell tolk. Retten er en appelrett som utøver jurisdiksjon til primære domstoler. Nasjonal sikkerhetsdomstol håndterer trusler mot nasjonal sikkerhet og terrorisme. Det er en lavere og høyere domstol i alle provinser i landet, men rettssaker er hovedsakelig påvirket av tradisjoner og lokale myndigheter. Flertallet av advokatretten er muslimer. De respektive roller av verdslig lov og islamsk lov er ikke godt etablert med Taliban-regler som fortsatt gjelder på landsbygda.
Legislaturen til Afghanistans regjering
Det afghanske parlamentet er bikameralt; Wolesi Jirga og Meshrano Jirga. Meshrano Jirga er overhuset med 102 senatorer mens det nedre huset har 249 direktevalgte medlemmer. Konstitusjonen tillater innkalling av en Loya Jirga, den konstituerende forsamling for å diskutere presserende saker om uavhengighet, territoriell integritet og nasjonal suverenitet. Samlingen må inkludere medlemmer av nasjonalforsamlingen og lederne av provins- og distriktsrådene. Den konstituerende forsamlingen kan bringe anklager mot presidenten og også endre grunnloven. Lovgivningen stammer enten i den utøvende gren når parlamentet er i resesjon eller lovgivende gren når enten Wolesi Jirga eller Meshrano Jirga introduserer en regning.
I lovgivningen går regningen fra ett hus til det andre, og ved mottak av flertallet går det til presidenten som enten kan godkjenne eller veto regningen om 15 dager. Når vedtatt, justiserer justisdepartementet etter publisering i Gazette. Hvis presidenten vetoer regningen, går det tilbake til Huset for videre overveielse. Dessuten kan det nedre huset overstyre presidentens vetorett med to tredjedelers flertall. Hvis statsoverhodet ikke godkjenner regningen innen 15 dager, blir det loven. Wolesi Jirga har ti plasser reservert for Kuchis og seksti og åtte for kvinnelige representanter. Huset vil gjennomgå, diskutere og godkjenne regler utarbeidet av departementer og myndigheter. Meshrano Jirga har tre deler: 34 indirekte valgte representanter for provinsrådene; 34 representanter for distriktsrådene i tre år; og den tredje delen utgjør presidentvalgte 34 kvalifiserte kandidater til å holde kontor i fem år.
Valgsystemet
2004 grunnloven dikterer at presidenten skal velges for en femårsperiode på kontoret. Den 9. oktober 2004 valgte Afghanistan midlertidig president Hamid Karzai som president med 55, 4% seier gjennom det uavhengige partiet. Det første parlaments- og lokalvalg i landet ble avholdt i september 2005 med en 50% stemmeoppgang. Den 11-medlems fellesvalgsorganet, utnevnt av Karzai, overvåkte registreringen og valgprosessen. I 2009 pregede usikkerhet, lavere valgdeltakelse, trusler, utbredt stemmesedler og andre valg svindel præsidentvalget. Det var en lang stemmeberegningsperiode etterfulgt av en svindelundersøkelse, og den etablerte president Hamid Karzai og den primære rival Abdullah Abdullah ble tvunget til en andre runde avgangsstemmelse. Abdullah gikk imidlertid bort og hevdet at åpenhet ikke var mulig da hans foreslåtte endringer i den nasjonale valgkommisjonen ikke var oppfylt. Den 2. november 2009 ble Hamid Karzai deklarert president for republikken Afghanistan for en annen femårsperiode.
Utfordringer mot regjeringen
Sentralisering av makt er den primære utfordringen for Afghanistans regjering. President velger ikke bare ministre, men påvirker også en tredjedel av hele senatet og velger hver dommer i landet. Denne sentraliseringen har ført til at massiv korrupsjon er et hinder for landets økonomiske utvikling, massiv maktmisbruk, økt politisk ustabilitet, omfattende undergravning av lov og orden, dårlig styring og fratredelse av Afghanistans befolkning.
