Hva er sommertid?

Sommertid

Sommertid skjer ved naturlig klokkeslett ved å sette klokker en time foran standardtid på sommeren og sette dem tilbake en time i høst. Benjamin Franklin foreslo en måte å redde dagslys i 1784 gjennom et essay som tyder på at folk i Paris kunne gjøre riktig bruk av stearinlys ved å stå opp tidlig og bruke naturlig lys om morgenen i stedet for lys. I 1895 kom George Hudson i New Zealand opp med ideen om sommertid som ble implementert i 1916 da mange nasjoner begynte å bruke den, spesielt etter energikrisen fra 1970-tallet.

Ifølge advokatene var det primære målet med sommertid å spare på glødelampen som ble brukt i kveldstidene. DST-kritikere hevder imidlertid at mønstrene for oppvarming og avkjøling i dagens verden har blitt betydelig endret, og det er ikke tilstrekkelig bevis for å vise effektiviteten til DST ifølge forskningen. Med andre ord, virkningen av DST på bruken av energi er fortsatt motstridende og ikke opp til et målbart nivå.

rasjonale

For det meste har samfunn med industrialisering en fast plan for daglige aktiviteter år inn og år ut. For eksempel begynner arbeidstiden og skoletidene for noen mennesker klokka 8:00 og slutter klokken 17:00 på hverdager hele året. De daglige rutinene i samfunnene som er avhengige av landbruksøkonomien er imidlertid hovedsakelig avhengig av lengden på dagslyset. Dagtidene varierer alt etter sesongvariasjon, lengre om sommeren og kortere om vinteren.

Derfor, når alle klokkene i en region er avansert en time foran standardtiden, vil folk i dette området ved hjelp av den årlige faste planen måtte våkne en time tidligere og fullføre arbeidet en time tidligere enn om de ville bruke standarden tid. Dermed vil disse personene ha få dagslys timer i begynnelsen av hver dag, noe som gjør synkroniseringen mindre nyttig i vintertiden.

Foresatte av DST hevder at det reduserer forbruket av energi gjennom reduksjon av behovet for oppvarming og belysning. Videre, ifølge supporteres synspunkt, er mange mennesker verden som en stor økning i dagslys timer etter arbeidstid. Imidlertid hevder kritikere at DST ikke har en avgjørende innvirkning på energibruk.

Plassering og variasjon

Soloppgang og solnedgangstider i regioner med høye breddegrader synkroniseres ikke med universell arbeidstid til tross for tidsmanipulering. Derfor vil tidsmanipuleringen ha en ubetydelig effekt på det daglige livet i slike områder, siden det er store endringer i lengden på dag og natt på grunn av sesongvariasjoner. Videre har DST liten innvirkning på ekvatorialområdene siden det er små dagslysendringer gjennom året på slike steder. Effekten av DST varierer også avhengig av øst eller vest avstand fra en region innenfor regionens tidssone. De delene i den fjerne enden mot øst har mer enn de som ligger i den fjerne enden mot vest, begge er i en tidszone.