Hva er Banda Arc?
Banda Arc består av et sett øya buer. Denne hesteskoformede buen ligger i Øst-Indonesia. Buen ligger i midten av tre store tektoniske plater. Disse platene er Stillehavet, Eurasia og Indo-australske plater. Kollisjonen og konvergeringen av de tre hovedplatene førte til dannelsen av Banda Arc. Buen er gigantisk, løper over 1000 kilometer, og har en dybde på mer enn 650 kilometer. Buen har fascinert geologer i årevis. Mange kontroverser og diskusjoner har oppstått om dannelsen av Banda Arc. Det er en av de mest komplekse subduksjonssonene i verden. Det er en sjelden forekomst for en plate å bevege seg under en annen som synker inn i jordens mantel. Dette er tilfellet med Banda Arc.
Formasjon av buen
Uoppløst mysterium omgir Banda Arcs historie. Mange studier pågår i et forsøk på å forstå dannelsen av Banda Arc. En slik undersøkelse har avdekket tilstedeværelsen av desintegrerte ophiolitter på øyene rundt Banda Arc. Studier av de metamorfe aureolene, på grunn av ophiolittene, avslører videre dannelsen av buen. Studiene har gitt en enklere forklaring på dannelsen av Banda Arc. Obduksjon er den viktigste mekanismen som resulterte i plasseringen av sørlige Tethyan på den australske kontinentale marginen.
Avansert studie av buen
En avansert studie av Banda Arc førte til oppdagelsen av flere bånd. Disse belter strekker seg fra indre siden (Banda Sea) til ytre side (Foreland Basin) av buen. Beltene er ophiolitter belte, metamorphic belte, trykk og brett belte, belte av oppløftet Sen Neogene bassenger, og trykk og bånd. Ophiolite beltet er generelt blokkert og smalt i utseende. Det metamorfe belte består av metamorfose bergarter. Permo-Triassic og Jurassic sedimenter som stammer fra den australske kontinentale marginen dominerer trykk- og brettbelte. Tertiært dypt vann og sen mesozoiske sedimenter dominerer ekstra trykk og brett belte. På enklere vilkår skyldes utvidelsen av Banda Arc seg fra forekomsten av bergarter på både indre og ytre sider av buen. Eldre bergarter, som relaterer seg til ophiolitter, dannes på buenes indre. På ytre side forekommer yngre bergarter knyttet til unge bassenger.
Banda Arc formasjonsmodeller
Tre modeller dukket opp i et forsøk på å forstå Banda Arc. Modellene utviklet seg etter intens overvåkning av Timor nær overflater. Disse modellene er imbricate-modellen, overtrillingsmodellen og rebound-modellen. Imbricate-modellen fokuserer på marine geofysiske og geologiske data. Overtrillingsmodellen fokuserer hovedsakelig på overflategeologi. Ifølge Rebound-modellen resulterte Banda Arc fra inngangen til en subduksjonsson av Australias kontinentale margin.
Det finnes tre ytterligere forslag om dannelsen av Banda Arc. Ifølge Katili (1975) og Carrey (1976) for eksempel, ga bue seg fra 180 grader mot urviseren av en tidligere bue. På den annen side hevder Norvick (1979) at Banda Arc oppnådde sin nåværende krumning fra Sen Cretaceous. Ifølge Silver et al. (1985) resulterte Banda-buen fra deler av den norske margen av kontinentale massene i Australia. Studier om Banda Arc fortsetter å løse det komplekse mysteriet rundt formasjonen.
