De forente nasjoner - Internasjonale organisasjoner i historien

grunnleggelsen

Før FNs dannelse (FN) ble Folkeforbundet, grunnlagt i 1919, ansvarlig for å fremme internasjonalt samarbeid og fred. Imidlertid ble dens betydning redusert på 1930-tallet da aksebefolkningen fikk innflytelse, noe som utløste andre verdenskrig. I 1942 ble "De forente nasjoners erklæring" undertegnet for å formelt erklære de alliertees samarbeid under andre verdenskrig. Det var også i løpet av denne tiden at begrepet FN ble opprettet av den britiske statsministeren, Winston Churchill, og USAs president, Franklin D. Roosevelt. Det første formelle forsøket på å etablere FN begynte med utarbeidelsen av De forente nasjoners charter på FNs konferanse om internasjonal organisasjon, holdt i San Francisco i California i april 1945. Konvensjonen ble ledet av Roosevelt, Churchill, og den Sovjetpresident, Joseph Stalin, og deltok av regjeringsrepresentanter fra 50 nasjoner, samt flere frivillige organisasjoner. Etter to måneder ble den endelige charteren signert av alle de tilstedeværende landene, bortsett fra Polen som ikke kunne sende en representant til konferansen på den tiden og i stedet undertegnet charteret den 15. oktober 1945. Til slutt, etter ratifikasjonen av charteret av regjeringer av de involverte nasjonene ble FN formelt grunnlagt 24. oktober 1945. Målet med å etablere denne internasjonale organisasjonen var å beskytte verdens fremtidige generasjoner mot krigs skadelige virkninger og å bekrefte troen til mennesker i grunnleggende menneskerettigheter. Den har også til hensikt å etablere like rettigheter for alle, og for å fremme rettferdighet, frihet og sosial utvikling for verdens befolkning.

Medlemskap

FN, en mellomstatlig organisasjon, har en nåværende styrke på 193 medlemsland. Landene som er involvert i å undertegne og ratifisere FNs charter i 1945 refereres til som den opprinnelige eller grunnleggende, medlemmer av FN. FNs sikkerhetsråd har fem faste medlemmer, nemlig (Fastlandet) Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia, og USA. Alle disse medlemmene har fullmakt til å vetoe FNs resolusjoner, og er dermed referert til som "Big 5", "P5" eller "Permanent Five". Andre land begynte i FN i de senere år, etter å ha satt protokoller for å bli medlemmer av denne prestisjefylte verdensorganisasjonen. Prosessen med å søke om FN-medlemskap involverer vanligvis en lands søknad om medlemskap med en erklæring om at den er klar til å godta alle forpliktelsene som er beskrevet i FN-pakt. Etter dette tar FNs sikkerhetsråd sin beslutning og treffer en oppfordring til FNs generalforsamling til å innrømme landet. FNs generalforsamlings medlemmer treffer da sin egen beslutning, innrømmer det nye landet til FN eller ikke.

Struktur

Seks hovedorganer definerer FNs struktur. Nemlig er dette generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, FNs sekretariat, Den internasjonale domstol og Trusteeship Council. Generalforsamlingen er den eneste FN-organ som er representert av alle 193 medlemslandene, og er involvert i politikkfunksjoner i FN. En to tredjedeles flertalls stemme i generalforsamlingen er pålagt å ta viktige beslutninger om saker som fred og sikkerhet, budsjetter, opptak av nye medlemmer og andre FN-politikker, mens andre mindre viktige fag krever støtte fra en enkel flertall. FNs sikkerhetsråd utfører den viktige FN-funksjonen for å sikre opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet. Deretter tar 5 faste og 10 ikke-faste medlemmer, hver med en enkelt stemme, beslutninger om verdens fred og sikkerhet, og alle andre FN-medlemmer er forpliktet til å akseptere de tiltakene rådet har truffet. Sikkerhetsrådet har også rett til å godkjenne bruk av makt for å løse trusler mot global fred og sikkerhet. FNs utviklingsmål forvaltes av Det økonomiske og sosiale råd som håndterer opprettelse, gjennomføring og gjennomføring av politikk og tiltak knyttet til sosiale, økonomiske og miljøspørsmål som påvirker verdens nasjoner. Den har 54 medlemmer som velges av generalforsamlingen, og disse medlemmene tjener overlappende tre års vilkår.

FNs sekretariat er FNs funksjonelle kjerne. Den ledes av generalsekretæren, assistert av tusenvis av FNs medarbeider, og utfører FNs daglige aktiviteter, slik det er regissert av dets hovedorganer. Den internasjonale domstolen er FNs juridiske organ, med hovedkontor i Haag, Nederland. Når det henvises til av FNs autoriserte organer, er det involvert i å avgjøre internasjonale rettssaker og gi rådgivende meninger til FNs medlemsland. Trusteeship Council er en meget spesialisert enhet i FN, opprinnelig ansvaret for å føre tilsyn med FNs 11 Trust Territories og overvåke deres fremgang mot selvstyre og uavhengighet. Alle de 11 forvaltningsområdene hadde oppnådd sin frihet innen 1994, og den 1. november 1994 ble det derfor suspendert at styrets operasjoner og mandat møtes en gang årlig.

Mål

Hovedformålet med FN er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Det oppnår dette målet ved å iverksette tiltak for å hindre internasjonale konflikter, hjelpe parter involvert i konflikter for å løse sine problemer fredelig, opprettholde en fredsbevarende enhet og sende fredsbevarende styrker til forstyrrede områder for å skape forhold som bidrar til å avslutte tvister og forstyrrelser og gjenopprette fred. Et annet hovedmål for FN er å opprettholde folkeretten og sikre at internasjonale avtaler og andre lover respekteres og følges nøye av de involverte nasjonene. I tillegg til å opprettholde verdensfred, lov og orden har FN også en humanitær funksjon, og gjør en betydelig innsats for å beskytte og fremme menneskerettighetene og oppmuntre til en bærekraftig utvikling. Å gi humanitær hjelp til de som er i nød, spesielt i tider med naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, er også et av FNs prinsippmål. FN har flere spesialiserte programmer og midler (UNDP, UNICEF, UN Women, UN-Habitat, etc.), spesialiserte organer (Verdensbanken, WHO, FAO, UNESCO, ILO osv.) Og andre enheter og organisasjoner (UNAID, WTO, etc.) som jobber sammen for å nå FNs mål.

Nåværende stat

FN har i dag status som en av de viktigste internasjonale organisasjonene i verden, i stor grad ansvarlig for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet og levere humanitær hjelp i katastrofetider. Skapet i etterkant av ødeleggelsen av andre verdenskrig har FN klart å redusere og løse konflikter. Resultatet har vært tydelig i færre mennesker som dør i konflikt i det første tiåret av det 21. århundre enn i noen tiår av det 20. århundre. FN har også bidratt til å redusere stor sult, mens færre mennesker også dør som følge av matkriser. FAO, Verdens matprogram og andre FN-fond og programmer har bidratt til å redusere forekomsten av underernæring på global skala. FN har også klart å beskytte kritiske habitater med stor biologisk mangfold, som for eksempel Galapagos-øyene, ved hjelp av de politikkene, programmene og midlene som er dedikert til å spare miljøet. Flere Nobels fredspris har også blitt vunnet av enkeltpersoner og byråer som er direkte forbundet med FN. Selv om FN har blitt kritisert i fortiden og i dag for noen av sine beslutninger og politikk, mange med ikke så positive resultater, har denne organisasjonens prestasjoner ivaretatt ekstrem fattigdom, mat, helse og miljøkriser over hele verden og dens progressive utviklingsaktiviteter, kan ikke nektes. Dermed fortsetter denne organisasjonen å arbeide med sikte på å få de generasjonene til å komme med sine utviklings- og fredsbevarende aktiviteter.